Elisabeth valgte et liv som ugift kvinne. I stedet levde hun som en del av husholdet til sin søster Maren og hennes ektemann Mikael Sars. Slik blir hun del av både norsk vitenskapshistorie gjennom Mikaels karriere som marinbiolog, og en del av den borgerlige salongkulturen i hovedstaden på andre halvdel av 1800-tallet – et miljø preget av politiske og kulturelle diskusjoner som peker fram mot 1905 og det frie Norge.

Her er en kortfattet oversikt over Elisabeths norske reise: